Æ har ei vældig artig dialækt der sola og månen vise at ka som skuill ha vært hankjønnsord e hukjønnsord, og omvendt, og kor intetkjønnsord innbille sæ at de er verb, når det kjæm te stykke. Det e en del variasjona, der æ kjæm fra, ka gjeld dialekt, mellom by og land og ulike deler av byen, og det gjør at ingen snakke rætt. Rent vitenskapelig e det sælvsagt ei pine, men der æ kjæm fra e det vitenskapelige et museum, og det som en itj kainn tro på e no forbanna toill.